Utforsk vårt varierte utvalg av fargerike og sunne akvariefisk! Vi har alt fra hardføre begynnerfisk til spennende spesialiteter. Alle våre fisk holdes under optimale forhold for å sikre god helse og trivsel.
En rolig og vakker Sør-Amerikansk Ciklide som danner monogame par. For å sikre pardanning bør en ha flere ungfisk sammen og fjerne de øvrige når et par er blitt dannet. Blir noe territorielle som alle andre ciklider i leksperioden. Trives best i et godt beplantet og dekorert kar med noen gjemmesteder som steiner, huler og røtter. Krever god filtrering. Vanskelighetsgrad: Ganske lett Maks. størrelse: 12.0 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 200 Liter Temperatur: 22-28°C PH i vannet: 6.5 - 8.0 GH (Hardhet): 1 - 25°dH
Dette er en velkjent og populær algespisende reke. Nesten gjennomsiktig og gjemmer seg lett. Fredlig både mot fisk og andre reker. Den blir 5cm. lang, og har sin opprinnelse i Japan og Taiwan. Anbefalt liter: 40 Temperatur: 23 - 28 °C PH: 6 - 8 GH: 2 - 20
Dette er nok den vanligste mallearten i akvarium. Den er en relativt fredelig malle som tar seg av algespisingen i akvariet ditt. Den er utrolig arbeidsom, spiser, skraper og leter etter alger hele tiden. Et "must" i akvariet synes de fleste. Anbefales å ha en r0ot som ancistrus'en kan gnage på, og samtidig bruke å gjemme seg under. En steinhule eller kokosnøtthule pleier de fleste Ancistrus å sette pris på å ha. Har du flere fisk i karet som foretrekker huler (dvergciklider, botia o.l.) så er det best å forsyne akvariet med en hule til hver, for å unngå krangel om plassen. Vanskelighetsgrad: Lett Maks. størrelse: 15.0 cm Fór og fóring: Herbivore Min. størrelse i liter: 60 Liter Temperatur: 20-30o C PH i vannet: 6.0 - 8.0 GH (Hardhet): 0 - 12o dH
Finnes i små ferskvannsbekker med høy vannføring i Sørøst-Asia. Sneglen beiter utrettelig på algevekst og biofilm fra akvarieglass og harde underlag. Friske planter blir ikke spist . Spesielt i begynnelsen trives ikke de små sneglene med kunstig mat, så det må være tilstrekkelig algevekst i akvariet. Nyoppsatte akvarier er ikke egnet.
Denne vakre, men svært aggressive cikliden trives best i et akvarium med én hann og mange hunner. I en gruppe vil den dominerende hannen drepe alle de andre hannene så snart de begynner å farge ut, En hann-auratus vil ikke nøle med å angripe andre fisk i akvariet, selv de som er mange ganger større enn ham selv. Akvariet bør ha solide stein-strukturer som strekker seg fra bunnen av akvariet til nær vannoverflaten. Det bør være mange sprekker og huler som fisken kan utforske, men det må konstrueres på en slik måte at steinene holdes stabile hvis fisken begynner å grave rundt og under dem. Vanskelighetsgrad: Vanskelig (aggressiv) Størrelse: 13 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 200 Liter Temperatur: 24-28 °C PH i vannet: 7.0 – 8.5 GH (Hardhet): 10 – 25 °dH
Unik og ekstremt fredelig malle fra Amazonas som er ekspert på kamuflasje. Den har en karakteristisk flat form med et bredt hode og en tynn kropp som minner om en gitar eller en vissen kvist. Som en nattaktiv art tilbringer den hele dagen i ro, ofte helt nedgravd i bunnlaget slik at bare øynene stikker opp. For at den skal trives, er det helt avgjørende med fin sand som bunnmateriale, da grov grus kan skade den følsomme huden når den graver. Den trives best i akvarier med mange gjemmesteder som røtter og visne blader, som etterligner de rolige elvebreddene den kommer fra. (Blackwater). Matmessig er den svært enkel; den spiser det meste av synkende eller frossenfôr etter at lyset er slukket.
Fredelig mot fisk og andre reker. Territorielle, men ikke aggressive. Holder seg gjerne ved vannflaten, i nærheten av utblåset på pumpa, der de har lettest for å fange opp små organismer med fangarmene sine. Disse skifter farge relativt ofte og samme reka kan være både gul, brun, orange, rød og blå. Noen mener at dette har med rang blant rekene å gjøre. Lever for det meste av små partikler, alger og plankton i vannet som de fanger med fire viftelignende redskaper ved munnen. Kan fóres med synketabletter som løser seg opp. Vanskelighetsgrad: Middels Maks. størrelse: 6-8 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 40 Liter Temperatur: 10-22 °C PH i vannet: 5.0 - 6.0 GH (Hardhet): 10 - 30 °dH
Ofte kjent som Saddled Bichir, er en av de største og mest populære artene i denne familien. Dette er en forhistorisk fisk med et unikt utseende som minner om en krysning mellom en fisk og en reptil. Mønster: Den har en lys gråbrun til beige grunnfarge med tydelige, uregelmessige sorte vertikale tverrbånd (sadler) langs ryggen og sidene. Kroppsform: Kroppen er langstrakt og dekket av tykke, beskyttende ganoide skjell. Den har et flatt hode med en underbitt kjeve (underkjeven er lengre enn overkjeven). Finner: Ryggfinnen er delt opp i 11–15 små finner (pinnules), som er typisk for slekten. De kraftige brystfinnene brukes til å "gå" eller støtte seg på bunnen. Størrelse: Dette er en stor art som kan bli mellom 60 og 75 cm i fangenskap, noe som krever et betydelig akvarium.
Arten holdes i akvariet med én hann til flere hunnfisk. Akvariet innredes med klippeformasjoner i partier på bunnen med områder med fint bunnsubstrat mellom. I klippeformasjonene må det finnes godt med skjulesteder, åpninger og passasjer som fiskene kan svømme gjennom. Hunnfisken munnruger. Lokasjon: Afrika (Malawi) Størrelse: 16cm. Akvarium: Min. 250l. Temp: 24-27°C PH: 7.5-8.5 GH: 10-15°dH Kjønnsforskjell: Hannfiskene er blå. Hunnene gråbrune til brunlige. Fôring: Omnivore Vanskelighetsgrad: Middels
Som alle pansermaller er dette en utpreget sosial stimfisk som trives aller best når den holdes i grupper på minst seks til ti individer for å føle seg trygg og utfolde sin naturlige adferd. I akvariet er den en utmerket "ryddehjelp" som utrettelig leter etter matrester på bunnen ved hjelp av sine følsomme barter, men det er helt avgjørende at bunnmaterialet består av fin sand for å unngå at disse bartene skades eller slites ned.
Den kjennetegnes av et usedvanlig bredt og flatt hode med en kraftig sugemunn som den bruker til å beite alger fra steiner i sterk strøm. Kroppen har en mørk gråbrun grunnfarge dekket av et dekorativt mønster med små, mørke prikker. Den foretrekker kjøligere vann, og bør holdes i et miljø med sandbunn og glatte steiner som danner naturlige huler. Selv om den er fredelig overfor de fleste, kan den være territorial mot andre bunnfisk,
Holdes i et tett beplantet akvarium. Ikke for sterkt belyst. Minimum 6-8 individer. Passer fint sammen med andre små sør-amerikanske tetraer, pansermaller og dvergciklider. Dempet belysning fremhever og forsterker fargene. Dette kan oppnås ved å ha masse planter som danner skyggefulle soner der tetraene kan gli rolig rundt. Foretrekker bløtt og surt vann med ph fra 7 og nedover. Så lav gh som mulig.
Cynotilapia afra er en fascinerende mbuna-ciklide som krever spesifikke forhold for å trives optimalt i et moderne akvariemiljø. Denne fisken stammer fra de sedimentfrie steinformasjonene i Malawisjøen hvor den lever i tette kolonier og forsvarer små territorier rundt huler i fjellet. Hannene er kjent for sine intense farger og evnen til å endre fargestyrke på sekunder basert på humør og dominans, mens hunnene og unge hanner beholder en mer anonym farge for å unngå uønsket oppmerksomhet. I et akvarium bør man etterligne dette miljøet ved å bygge opp store steinrøyser som når helt opp til vannoverflaten, noe som gir fisken trygghet og naturlige grenser for sine territorier. Det er lurt å velge andre robuste ciklider som ikke ligner for mye på afraen i farge eller form, da dette reduserer sjansen for unødig aggresjon. Ved å holde en gruppe med betydelig flere hunner enn hanner, sprer man aggresjonen og skaper et mer harmonisk miljø hvor fiskene kan vise frem sin naturlige adferd og sine praktfulle farger over mange år.
En av de mest aggressive og territoriale mbunaene. Den bør ikke holdes sammen med fredselskende arter som påfugler eller utaka, men den kan kombineres med andre robuste mbunaer, forutsatt at de ikke ligner den i mønster. Den er ikke redd og vil angripe fisk flere ganger større enn den selv. Akvariet bør være overfylt for å redusere aggresjon og territoriumdannelse . Den er utrolig aggressiv mot andre av samme art , og tilstedeværelsen av heterospesifikke arter bidrar til å fjerne dette. Det andre alternativet er å holde den i et overfylt akvarium med mange av sin egen art. Subdominante hanner kan imidlertid fortsatt elimineres. Flere hunner bør holdes per hann for å redusere trakassering fra hannen. Dette i seg selv byr også på problemer, da P. demasoni, i motsetning til mange mbuna-hunner, også er intolerante mot beslektede arter.
Endlers guppy er litt mindre enn den vanlige guppyen og har ganske annerledes fargespill. Hunnene er helt blanke mens hannene har fantastiske farger på kropp og halefinne. Det blir gjerne sagt om Endlers guppy at det er en villvariant av guppy. Dette er strengt tatt ikke tilfelle. Endlers guppy er i dag bortimot like kultivert som den vanlige formen, selv om det tilsynelatende er en "renere" rase av fisk. Endlers guppy som vi finner hjemme hos akvarister er langt fra en vill fisk. Endlers guppy bør holdes i grupper, og for at hunnene ikke skal bli slitt ut bør man holde dobbelt så mange hunner enn hanner i et kar.
Veldig vanlig nyttedyr i akvariet. Fredelig. Spiser grøntfôr med glupende appetitt. Kan i blant "ta feil av menyen" og spise på enkelte planter i akvariet men kun de aller bløteste delene som f.eks. myke toppskudd på enkelte stilkplanter. De greier ikke tygge. Det beste er derfor å sørge for rikelig med grøntfôr i form av myke grønnsaker og gi dem. Sneglene trenger kalsium for å bygge opp skallet sitt, og en noe forhøyet gh-verdi i vannet. Kalk fører til økt ph også, så det er ingen god idê å ukritisk pøse dette i akvariet sitt ettersom fiskenes trivselsverdi også må tas hensyn til. Av og til kan en eplesnegle sees flytende rundt i overflaten med skallet lukket med foten. Dette er normalt at eplesnegler gjør i blant, og er ikke tegn på noe galt. De gjør dette instinktivt når de ønsker å forflytte seg.
ferskvannsmusling i Unionidae-familien som er kjent for sitt tynne og elegante skall. Skallet har en karakteristisk glatt overflate med en fargepalett som spenner fra lys gulaktig til dyp gyllenbrun, og det kan nå en lengde på mellom 5 og 10 centimeter. Som en effektiv filterspiser spiller den en viktig rolle i økosystemet ved å rense vannet for partikler og mikroorganismer, noe som har gjort den populær i akvariehobbyen som en naturlig vannrenser. For å trives krever muslingen vann med stabil temperatur og god tilgang på oksygen, samt et bunnlag som er mykt nok til at den kan bevege seg og skjule seg for rovdyr. Selv om de er hardføre i riktig vann, dør de ofte av sult i for "rene" akvarier uten målrettet fôring.
Denne fisken er liten og søt når den selges i butikken, men blir veldig stor og du må ha et voksent akvarium for å kunne ha et voksent eksemplar. Er nattaktiv. Om dagen ligger den som regel å hviler seg i en hule, eller under noen planter. Hvis grøntfôr som f. eks. squash ikke er inkludert i kosten kan fisken ta planter.
En av de mest strålende små ferskvannsfiskene som finnes i akvariehobbyen. Den stammer fra de oksygenrike elvene i det nordlige Myanmar og er kjent for sitt fantastiske fargespill. Kroppen er preget av en gyllen grunnfarge med en rekke mørke, vertikale striper langs sidene, men det er det lysende oransje båndet langs ryggen som virkelig skiller den ut og gir den dens karakteristiske navn. Dette er en utpreget stimfisk som krever selskap av sine egne for å føle seg trygg og vise frem sitt fulle potensial av farger og aktivitet. Som en ekstremt energisk svømmer trives den best i akvarier som tilbyr rikelig med horisontal svømmeplass og gjerne en merkbar vannstrøm som simulerer dens naturlige habitat. I et godt beplantet akvarium med mørkt bunnsubstrat vil fiskens iriserende farger virkelig poppe, samtidig som plantene gir nødvendige skjulesteder.
Dette er en ciklide som er usedvanlig lite revirdannende, og lever på de dypere områdene av klippebiotopen i Malawi-sjøen. Lever svært sjelden i vann under 10 meter dybde. Spiser i natruen stort sett kun virvelløse dyr den finner i sanden, samt krepsedyr. Noe alger planterester vil også inngå i kosten. Proteinrik kost er derfor viktig, tilby gjerne rekemix med 40-50% reker, og resten grønnfôr. Vanskelighetsgrad: Lett Maks. størrelse: 10 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 200 Liter Temperatur: 24-26 °C PH i vannet: 7.0 - 8.5 GH (Hardhet): 5 - 20 °dH
Den mest hardføre av pennefiskene. Det er en veldig fredelig art som bør holdes i en stim på minst 10 individer. Stimen vil danne et hierarki, og jo større den er, jo mindre er risikoen for at enkeltfisk får uproprsjonalt mye aggresjon mot seg. Gullbåndstetraene vil ikke vise aggresjon mot andre arter. Man bør fortrinnsvis holde gullbåndstetra i godt beplantede akvarier med mange skjulesteder. De vil se best ut med et mørkt bunnsubstrat og litt flyteplanter for å dempe belysningen, men dette er ikke et strengt krav.
Populær og dekorativ kulturvariant av den vanlige guppyen (Poecilia reticulata), spesielt fremavlet for sine ekstremt store brystfinner som minner om elefantenes ører. Disse store, flagrende finnene er det mest fremtredende kjennetegnet, og de er ofte vakkert farget, for eksempel i rødt eller blått, som står i kontrast til resten av kroppen. Som med andre guppyvarianter er det hovedsakelig hannen som fremviser de mest spektakulære fargene og de store finnene, mens hunnene er mer nøytrale i fargen og har vanlige finner. Som alle levendefødere legger ikke disse fiskene egg, men føder levende, små og "ferdige" yngel. Dette øker overlevelsesprosenten på avkommet, ettersom avkommet er i stand til å stikke av fra farer og gjemme seg med en gang de er født. Dette er nok en medvirkende årsak til levendefødernes store utbredelsesområde og antall.
Populær og dekorativ kulturvariant av den vanlige guppyen (Poecilia reticulata), spesielt fremavlet for sine ekstremt store brystfinner som minner om elefantenes ører. Disse store, flagrende finnene er det mest fremtredende kjennetegnet, og de er ofte vakkert farget, for eksempel i rødt eller blått, som står i kontrast til resten av kroppen. Som med andre guppyvarianter er det hovedsakelig hannen som fremviser de mest spektakulære fargene og de store finnene, mens hunnene er mer nøytrale i fargen og har vanlige finner. Som alle levendefødere legger ikke disse fiskene egg, men føder levende, små og "ferdige" yngel. Dette øker overlevelsesprosenten på avkommet, ettersom avkommet er i stand til å stikke av fra farer og gjemme seg med en gang de er født. Dette er nok en medvirkende årsak til levendefødernes store utbredelsesområde og antall.
Pygmé gurami, også kjent som sparkling gourami, er en av de aller minste gurami-artene. Den blir bare ca. 3,5–4 cm lang, men har likevel mye personlighet. Den er populær blant akvarister fordi den er fredelig, vakker og fascinerende i oppførsel. Arten tilhører labyrintfiskene, noe som betyr at den har et spesielt organ (labyrintorganet) som gjør at den kan puste direkte luft fra overflaten i tillegg til å bruke gjellene. Derfor er det viktig at den alltid har tilgang til vannoverflaten. Fredelig, men litt sky. Passer best i små stim- eller gruppeoppsett (5–6 individer eller flere). En sjelden egenskap er at hannene kan lage svake klikkelyder under kurtise eller små konflikter – dette kan til og med høres utenfor akvariet. Hos pygmé gurami er hannene slankere og mer fargerike, med lengre og spissere rygg- og gattfinner, mens hunnene er rundere i kroppsformen, spesielt når de bærer rogn, og har kortere, mer avrundede finner med noe svakere farger. Utbredelse: Sørøst-Asia (Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam). Innredning: Tett beplantning, gjerne med flyteplanter som gir skygge og trygghet. Rolig vannstrøm – unngå sterke filtre. Mørkere bunnsubstrat fremhever fargene. Lys: Dempet belysning foretrekkes.
Fredelig og noe sky gurami som passer bra i større selskapsakvarium sammen med andre rolige fisker. Trives best med mye planter (spesielt flyteplanter) og plasser å gjemme seg, som steiner og røtter. Må holdes holdes i akvarier med rolig vann (lav sirkulasjon), som de fleste labyrintfisk. Dunkel belysning får denne vakre guramiens flotte farger til å glitre, og med flyteplanter får man det rette miljøet. Det sies at honninggurami er den eneste fisken som spiser hydra. Vanskelighetsgrad: Middels Maks. størrelse: 7 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 60 Liter Temperatur: 22-28 °C PH i vannet: 6 – 8 GH (Hardhet): 5 – 19 °dH
Ildtetra er en fredelig akvariefisk som går sammen med alle fisker med omtrentlig samme gemytt De trives best i er tett beplantet akvarie. For å få frem den dype rødfargen anbefales torvfiltrering. Ildtetra bør alltid holdes i stim, gjerne 10 eller flere sammen.
Dagaktiv, fredlig stimfisk som passer godt i selskapskar med andre fredlige fisk. Må holdes minimum 6 individer sammen. De stimer godt og trives best i et plantekar med litt strøm. Denne fisken finnes i bl a Mekong elva der arten påtreffes ved bredd i raskt flytene deler av elvene i store grupper på 100 individer eller mere. Derfor bør denne arten holdes i store grupper i akvarier på 10 eller flere individer og i et akvarium der det er en del vannbevegelser, men også soner med stille vann. Vanskelighetsgrad: Ganske lett Maks. størrelse: 15.0 cm Fór og fóring: Carnivore Min. størrelse i liter: 180 Liter Temperatur: 21-27o C PH i vannet: 6.0 - 7.0 GH (Hardhet): 0 - 10o dH
Electric Blue-varianten er ikke en egen art, men en naturlig forekommende fargemutasjon som først ble isolert i fangenskap. I motsetning til den vanlige Jack Dempsey-cikliden, som har blå prikker på en mørk bakgrunn, har denne en intens, metallisk blåfarge som dekker nesten hele kroppen med mørkere marmorering. Den regnes som mer skjør enn den vanlige varianten fordi genet for den blå fargen ofte er knyttet til et svakere immunsystem og langsommere vekst. De er aktive svømmere som liker å utforske, men de har også et sterkt behov for trygge huler. De er kjente for å "ommøblere" akvariet ved å grave i sanden.
En av de vakreste afrikanske ciklidene, kjent for sin intense rubinrøde farge med glitrende blå prikker. Den er en monogam substratruger med svært sterk yngelpleie; foreldrene forsvarer egg og yngel aggressivt mot alle inntrengere.
Apistogramma-artene er dvergciklider som alle hører hjemme i Sør-Amerika. Apistogramma er jordspisere og derfor avhengig av finkornet sand i akvariet. De kan være noe territoriale ved lek, men er ellers en fredelig ciklide. To hanner bør ikke holdes sammen uten meget god plass. Arten leker i huler og den lever i harem, det vil si at 1 hann bør holdes med 2-3 hunner. Vanskelighetsgrad: Ganske lett Maks. størrelse: 8 cm Fór og fóring: Carnivore Min. størrelse i liter: 60 Liter Temperatur: 24-28°C PH i vannet: 5.0 - 7.5 GH (Hardhet): 0 - 8 °dH
Kampfisken er en aggerssiv og solitær fisk som ikke liker selskap av noen, ikke engang sin egen art. Spesielt aggressiv er den mot fisk som har slør, og det bør derfor unngås. To hanner kan ikke gå i samme akvarium, da de vil drepe hverandre. Skal man holde kampfisk hunner i samme akvarium som en hann, så må det være stort og ha mange gjemmesteder. Hannen er kun interessert i hunner som er klare for egglegging. Han lager da et imponerende skumrede i vannoverflaten. Når hunnen er sjarmert kveiler han seg rundt henne og presser ut (og befrukter) eggene. Deretter samler han eggene i munnen og plasserer dem i skumredet. Når hunnen er tom for egg jages eller drepes hun, og han vokter deretter eggene til de klekker. Kampfisken har labyrintorgan, som er en form for primitiv lunge. Det betyr at den kan nyttegjøre seg av oksygen fra luften. Det er derfor anbefalt med dekkglass, da temperaturforskjellen mellom luften og vannet kan være stor, som kan gjøre fisken syk.
En hunn-kampfisk er mindre og har kortere, mindre fargerike finner enn en hann-kampfisk, som er større med lange, prangende finner og sterkere farger. Mens hanner har et sterkt territorielt og aggressivt temperament, er hunnene mindre aggressive og kan potensielt holdes i grupper i et stort nok akvarium med mange gjemmesteder, selv om de primært er solitære fisker. Kampfisken har labyrintorgan, som er en form for primitiv lunge. Det betyr at den kan nyttegjøre seg av oksygen fra luften. Det er derfor anbefalt med dekkglass, da temperaturforskjellen mellom luften og vannet kan være stor, som kan gjøre fisken syk.
Fredelig og veldig vakker stimfisk som må holdes i gruppe på minimum 6-8 individer i akvariet. Innredning med ikke for lyst bunnsubstrat og tett beplantning. Åpen svømmeplass. Noe dempet belysning. Arten er kjent for å "stime" godt. God filtrering og rutinemessige delvannsbytter. Vanskelighetsgrad: Ganske lett Maks. størrelse: 6.0 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 50 Liter Temperatur: 23-27o C PH i vannet: 4.0 - 6.0 GH (Hardhet): 0 - 8o dH
Keisertetra holdes i en stim på minst 6-8 individer, med en overvekt av hunner. Innred akvariet med planter for godt skjul, hannene kan ofte mase på hunnene slik at de blir slitne og trenger å gjemme seg bort litt. Ved dunkel belysning i karet vil fiskene, særlig hannene, vise en flott blå-skimrende farge. Fisken stimer ikke så godt, men jo fler fisker, jo bedre stim. Vanskelighetsgrad: Lett Maks. størrelse: 5.0 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 100 Liter Temperatur: 23-27o C PH i vannet: 5.0 - 6.0 GH (Hardhet): 0 - 10o dH
Kong Koopa-nerittsneglen er en ganske uvanlig nerittart som har et særegent skalldesign med avrundede "horn" og variabel farge. Denne sneglen er en svært effektiv algespiser og vil trives i et modent akvarium med rikelig med alge- og biofilmvekst. Nerittsnegler er hardføre i et modent, stabilt og velholdt akvarium, men de er ikke like hardføre som noen andre sneglearter i dårlige oppsett.
Stimfisk som bør holdes i stim der hunnfisker er i flertall. Fisken er aktiv svømmer og trenger god plass. Akvariet bør tilby godt med planter og røtter som danner skjulesteder der fisken kan trekke seg tilbake. Flere fisker i stim gir tryggere fisk. Fisken leker blant plantene. Bør helst holdes sammen med andre robuste arter, gjerne arter som er større en kongotetraen selv. Kongotetraen er en litt røff tetra som lett kan finne på å nappe av finner på andre fisker, og bør derfor ikke holdes sammen med fisker som har langt slør. De kan også vise seg å bli ganske aggressive også mot større fisk, det er observert tilfeller der hele kongotetra-flokker har angrepet andre individer i karet, og bør derfor ikke holdes i det vanlige selskapsakvarium. Foret bør varieres med mygglarver og oksehjerte for å unngå å trigge de til å bli påtrengende mot andre fisk i karet.
Svært livlig, morsom og dagaktiv stimfisk dersom den holdes i grupper og har tilstrekkelig med gjemmesteder tilgjengelig. Mangler gjemmestedene, og/eller det er få av dem blir den utrygg og holder seg skjult på dagtid. Er kjent for å kunne grave seg ned i sanden/grusen, og forsvinne helt ut av syne i lange perioder. Gjemmer seg også blant planter slik som Javamose. Vanskelighetsgrad: Lett Maks. størrelse: 12.0 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 60 Liter Temperatur: 21-26o C PH i vannet: 6.0 - 7.0 GH (Hardhet): 0 - 15o dH
Fredelig, men sky stimfisk. Et passende akvarium inneholder noen planter, noen røtter som gjemmesteder, men også et stort fritt svømmeområde. Belysningen bør helst være noe dempet (kan dempes ved hjelp av flyteplanter). Den kan hoppe, og derfor er et tettsittende dekkglass viktig. Hannene er slankere, med lengre og pigmenterte finner. Voksne hunner har ofte sitrongule finner.
Leopardbuskfisk kombinerer mystikk, ro og beregnende jaktatferd. Den er ingen livlig stimfisk som svømmer åpent frem og tilbake, men en rolig, sky og “hemmelighetsfull” jeger som fascinerer med sine listige bevegelser og sitt leopardaktige utseende. Selv om den er en rovdyrart, er den ikke aggressiv mot fisk som ikke kan spises. Den er snarere reservert og observerende, og den kan virke nesten sjenert overfor større eller dominante arter. Over tid, når den venner seg til eieren, kan den bli mer aktiv, og noen individer lærer å kjenne igjen personen som mater dem og kommer frem når de ser deg. Leopardbuskfiskens labyrintorgan er et ekstra åndedrettsorgan som lar den puste luft direkte fra overflaten, i tillegg til å bruke gjellene. Dette gjør at arten kan leve i stillestående og oksygenfattige vannmiljøer der mange andre fisk ikke ville overleve. Hos leopardbuskfisk er hannene som regel mer slanke og kraftigere tegnet med tydeligere leopardmønster og lengre, spissere finner, mens hunnene er rundere i kroppsformen, særlig når de bærer rogn, og har noe kortere og mer avrundede finner med et mer dempet mønster. Det er ingen tydelig rangordning mellom kjønnene, men voksne hanner kan være mer territoriale, særlig hvis plassen er begrenset. En gruppe med flest hunner og én til to hanner gir ofte best dynamikk. Dersom du bare ønsker ett individ, fungerer det også godt, siden leopardbuskfisk ikke er avhengig av artsfrender for å trives.
Dette er en liten ferskvannskreps fra Mexico. Den blir bare 4-5 centimeter lang, og i motsetning til mange andre arter kreps lar den stort sett andre fisk og dyr være i fred. Dette er et godt valg for deg som ønsker å ha din første kreps i akvariet, men som ikke ønsker å dedikere et stort akvarium for å holde de større og mer aggressive krepsartene. Denne krepsen trives godt i vanlige selskapsakvarier hvor det ikke er for store fisker, og så lenge den har nok gjemmesteder. Den trenger heller ikke så veldig stort akvarium, så det er en god måte å få en interessant skapning som gir litt liv og farge i et lite akvarium. Den er sensitiv for vannkvalitet, og bør ikke introduseres i akvariet før det er godt innkjørt. Vanskelighetsgrad: Middels Maks. størrelse: 5 cm Fór og fóring: Omnivore Min. størrelse i liter: 30 Liter Temperatur: 18-28 °C PH i vannet: 6.0 - 8.0 GH (Hardhet): 0 - 12 °dH